Husker godt hva jeg tenkte da jeg for flere år siden hørte om ei annen mpei-jente som skulle begynne på skolen.
Vi hadde nylig fått diagnosen.
«Hva i all verden skal et mpei-barn gjøre på skolen?!» tenkte jeg da. Helt ærlig, innerst inne.
Jeg hadde jo akkurat vent meg til tanken at Emily skulle gå i barnehage…
Så lite jeg visste. Så lite jeg visste om barn med spesielle behov!
Emily går i barnhagen. Det har hun gjort siden hun var 15 mdr. og hun stortrives der.
I en helt vanlig barnehage. Men verdens beste barnehage!
Med en tilrettelagt avdeling for barn med spesielle behov :-)
Der har hun hev/senk-senga si. Takheis. Ståstativ. Pandastolen. Sacco-sekken. Lekene sine. Alt av mat og utstyr.
En forsterket avdeling og tre vanlige avdelinger. Og sååå glad jeg er for de tre andre avdelingene!
Jeg er så glad for at hun også omgås andre vanlige barn. Og glad på de vanlige barna`s vegne at de blir kjent med andre uavnlige barn <3 Tenk så mye de lærer!
De andre barna lærer at man kan få mat på forskjellige måter.
At det er forskjellige måter å snakke på.
At ikke alle barn kan se, høre eller snakke…
Om få måneder er enda et barnehage-år slutt. Så kommer høsten og om alt er vel og Emily er i fin form, så er hun blant de eldste i barnehagen. Reveflokken som de kalles. 5-åringene. Siste året i barnehagen.
For første gang våget jeg å ta opp skolestart på forrige ansvarsgruppemøte. Og på neste møte i mai, ja da skal vi gå gjennom det grundig. Når man har skolestartere med spesielle behov så må man begynne planleggingen litt tidligere.
Jeg har ikke våget å ta opp dette før. For jeg har jo knapt turt å se fremover. Men for hver måned som har gått, for hvert år som har gått, og for hver lange krampefri-periode som har gått så har jeg turt å se lenger fremover. Emily blir faktisk 5 år om drøye to måneder!
Så har jeg trodd at Emily skal på nærskolen rett ved barnehagen. Der er det en tilrettelagt avdeling, Nordstua <3 Så har vi hørt siste året at der blir det fullt innen Emily og hennes kull skal begynne. Andre mammaèr har bekymret seg, vært redde for at det ikke blir et tilbud. Jeg har nok ikke tenkt på det så mye.
For innerst inne har jeg nok fortsatt tenkt litt sånn: «Det er jo ikke så farlig om hun ikke får skoleplass. Noe ordner seg. I verste fall så søker vi om ekstra år i barnehagen.» (Og satse på at er ledig der)
Men jo, det er faktisk viktig! Det er viktig og rett at hun skal følge sine jevnaldrende. Blir hun 6 år og er skolestarter, så skal hun også ha et skoletilbud. Har hun gode dager og kan være der på et tilrettelagt opplegg, så skal hun det. Klart hun skal det!
Hun kan jo ikke være i barnehagen for alltid, kan hun vel?
Hun følger jo ikke de jevnaldrenes «opplegg» i barnehagen heller. Hun har sitt eget, tilpasset der hvor hun er til enhver tid. Men hun er sammen med de andre! Både i lek og noe «læring» <3
Og heldige Emily og vi så bygges det en helt ny skole. Eksisterende Granly Skole skal rives, og det skal bygges nytt. Og der bygges det en helt splitter ny forsterket avdeling med ca. 10 plasser. Emily vil få sin egen krok. Men hun vil være mye sammen med klassen sin i lek og moro.
«Granlystua» skal den hete. Er det ikke fantastisk?
Emily:
Du skal få ny skolesekk til første skoledag. Akkurat som de andre jentene har fått.
Du får kanskje ikke det vanlige penalet, men du skal hvertfall få fine fargestifter i sterke farger.
Du vil ikke lære å lese, men du vil kanskje lære å kjenne igjen noen bilder
Du vil ikke lære å regne og skrive, men du vil lage dine egne kunstverk sammen med en voksen som kommer til å bli helt betatt av deg <3
Du skal få de beste skoledagene – akkurat som dine barnehagedager <3
Gleder meg til din første skoledag jeg! <3 <3 <3
