I dag var Emily med meg på behandling der hvor jeg begynte i fjor vår. Første gangen jeg var der sa han: «Du kommer ikke til å brødfø meg du Åshild. Et par behandlinger til så er det gjort tenker jeg».
Vel, han sa ikke det etter de to neste behandlinger. Innen den tid så hadde Emily blitt tyngre og mer vanskelig å håndtere pga. hennes aktive bevegelser. Jeg – som aldri hadde hatt vondt i ryggen en dag før – begynte å merke at jeg også faktisk hadde en rygg.
Han anbefalte å komme dit jevnlig, og det har vært godt for kroppen. I begynnelsen hadde jeg super-rygg og armer etter jeg hadde vært der. Nå er det mer sånn: jeg er okay. Det er jo ikke vondt, har ikke smerter, jeg bare merker at det er på tide å ta hensyn til kroppen samt å forebygge litt. Holde det i sjakk.
Vanskelig å kategorisere hans behandling. Men manuell terapi dekker en del. Samt litt osteopati. Vanlig fysio ville ikke gjort samme susen. Slik at denne behandling er jo ikke akkurat behagelig, jeg blir jo «knekt» opp her og der. Men desto mer effektiv! :-)
Da jeg har ligget eller sittet på den benken så har jeg jo fortalt om Emily tidligere. Om den epileptiske uro. Hvor lett hun kan våkne enkelte ganger, hvor vanskelig det kan være å finne roen igjen. Selv om hun er trøtt. Om fordøyelsen som ikke er tipp topp. Han sa at han gjerne kunne se på henne. Om det var noe han kunne bidra med.
Selv om jeg hadde fortalt litt om Emily, så tror jeg han ble overrasket over hvor aktiv hun var. Hun startet for sikkerhets skyld med å bubbe noe veldig, som igjen sørget for en bubbestank i rommet resten av tiden vi var der he he… Og de som har skiftet bleie på Emily før, vet at man gjerne skulle hatt en dusj i nærheten :-) Men vi fikk det til der på benken.
Så da var Emily ganske så blid og fornøyd. Klar for behandling.
Liggende på ryggen på den smale benken.
Han skjønte fort at vi burde skyve benken inntil veggen.
«Jeg liker utfordringer» sa terapeuten. «Ja det samme sier tannlegen og frisøren» sa jeg da.
Men det var nok mer utfordrende enn han hadde tenkt.
Men han fikk roet henne ned noen få sekunder iløpet av de 10 minuttene han holdt på.
Han holdt rundt hodet hennes, trykte på punkter øverst i nakken/nedre hode bak. Senere holdt han «rundt» hennes armer og bein. Omfavnet henne på en måte samtidig som ikke for nærme. Imens Emily forsøkte å sparke han et par ganger vel og merke…
Om vi ikke ser noen effekt etter 5-6 behandlinger så stopper vi.
Dette skader jo ikke. I tillegg så gir han Emily gratis behandling :-) :-) :-) Kjempesnilt!
At mor og datter også kan komme til time samtidig, er jo veldig kjekt!
«Det er ikke så nøye med meg i dag» sa jeg, da han var ferdig med å behandle Emily. Hun begynte å bli urolig, og jeg tenkte å forsøke om hun ville ha flaska si. Hun ville ha noe mat da vi reiste fra barnehagen, slik at jeg tenkte at hun kanskje var sulten»
«Å jo, vi bør jo se på deg også» Da jeg spurte etter behandlingen: «hva er dommen i dag?
«Vel, for å si det sånn: det var bra du kom hit i dag!» sa han da :-)
Emily koste seg i vogna med lekene sine imens, rett ved siden av meg.
Da Emily krampet på det verste, undersøkte vi litt av det som fantes av alternative behandlinger.
Ringte rundt, og undersøkte nærmere med de som virket seriøse og som jeg hadde en god kjemi med på telefon.
Jeg er ganske så skeptisk. Det innrømmer jeg lett :-)
De som sa at de kunne hjelpe oss helt sikkert med positive resultater, ringte jeg ikke igjen for å si det sånn.
Jeg tror ikke på mirakler. Jeg tror på Gud. Men jeg forstår også at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan begripe.
Men diverse healere der ute som tar en formue for bare å snakke med deg gjennom et telefonrør, vel det tror jeg ikke på.
Bortsett fra Snåsamannen da. Hans evner tror jeg på. Han hadde akkurat sluttet da Emily krampet som verst. Av respekt for det kontaktet vi ikke han.
MEN ei dame ble igjen på listen over aktuell behandler.
Den timen så Emily og vi frem til. Men da vi avlyste for 3. gang (i god tid på forhånd) på rad, var hun ikke noe særlig interessert i å se på Emily. Selv om jeg på forhånd hadde advart henne om dårlige dager, jobben etc., Slikt orket jeg da ikke å bruke energi på.
Sjekk det elektriske håret fikk i dag i vogna før behandlingen!
Over to år senere fikk Emily i dag sin første «alternative behandling» <3
Og det hos den beste terapeuten noensinne.
Kun det beste for vårt Lillegull!
